Svar på spørsmål #3


Hva gjør deg så eksotisk? Du kan ikke være 100% norsk?

Haha, eksotisk du liksom. Man kunne vel ikke sett mer norsk ut enn meg??  hardbarka Østfolding fra Sarpsborg detta. Har noen tyske gener langt uti slekta men tror det er så fjernt at det ikke telles engang? 

syns du har så kul og annerledes stil! men hvor handler du klærne dine?
Her jar jeg hatt litt trøbbel i det siste. Det er vanskelig for meg å finne klær som passer meg i butikker her i Norge, kontra butikker i England og USA som jeg har vært vandt med siden 2012-13. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg opplever at klærne i XS her ikke sitter like bra som der borte?.. Jeg har tidligere vært ganske heldig med shoppingmulighetene rundt de plassene jeg har bodd.  Oxford er en grei handleby i seg selv, men jeg hadde også Bicester Village Outlet veldig nærme,  og i Florida bodde jeg bare 50 meter unna Orlando Premium Outlet, og 20 min unna Florida Mall, som er et av USA´s gigantiske kjøpesentre. Så butikkene jeg har mest klær fra er nok River Island, Allsaints, Topshop, Gant, Zara, Miss selfridge, og Urban outfitters.
Hvilke nettsider anbefaler du å handle klær fra? Hvem har best leveringstid osv.
Jeg handler veldig sjeldent klær på nett, og jeg satt faktisk akkurat å diskuterte med Amanda at jeg burde bli flinkere å faktisk handle på nett. Det har aldri falt meg inn å gjøre det fordi jeg aldri ender med å kjøpe mer enn 1/100 ting jeg prøver i butikker uansett, haha.. Men tydeligvis så er det ikke så kronglete med retur som jeg alltid har fått for meg. Jeg kommer uansett til å oppdatere her etterhvert som jeg tester ut forskjellige nettsteder!  Har dere noen forslag? 🙂


Kommer det en del til av “Ting som irriterer meg”?
Haha. Jeg gjorde meg noen flere notater etter at jeg posta det innlegget, og lista ble stadig lengre. Fra mine nærmeste fikk jeg kommentarer som “kl
arte du å holde deg til kun 9 ting?!” Så ja, det er veldig sannsynlig at det kommer en fortsettelse av av denne. (Se innlegget her)

Hva er det beste som har skjedd deg hittil?
Klassisk at jeg skal si at det er Balto, men det er det virkelig. Jeg har aldri opplevd at et dyr kan vise så mye forståelse og sympati for en.  Jeg kan ikke gjøre så lite som et kort sukk i bakken før det dyret sitter klengende på skuldra mi, og han nekter å fjerne seg om han enser at noen ikke har det bra. Han får meg også ut i naturen mye oftere enn jeg hadde gjort for meg selv, noe som har en ganske så terapautisk effekt på mitt sinn.  Jeg føler meg aldri alene med han i nærheten, og jeg tenker stadig over konseptet av at dette eventyraktige vesenet skal være ved min side så lenge livet lar det gjøre.

Favorite place on earth?
Dette spørsmålet pleier å også å gå igjen. Men jeg har ingen favorittplass. Mer en favoritt sinnstilstand? Jeg foretrekker å befinne meg på varme steder og finner mye ro når jeg er omringet av mye natur. Men, jeg elsker også adrenalin og fart så fornøyelsesparker er også en favoritt haha! Orlando var jo drømmestedet for meg å bo med årspass på Universal Studios og Disney. Så kanskje Orlando faktisk er en av mine favorittplasser?

Bruker du selvbruning i ansiktet også? 
Nei. Min hud ender alltid opp med negative reaksjoner i form av kløe og røde betente kviser når jeg bruker selvbruning i ansiktet. Men! jeg har prøvd litt forskjellig opp igjennom tidene, og oppnådd litt forskjellig resultat. Det finnes en ansiktsselvbruning fra St.Tropez som gir gradvis farge hver dag. Fargen denne gir liker jeg veldig godt, siden det er mulig å bygge den opp over tid, og man unngår å bli like flekkete som mer pigmenterte selvbruningskremer gjør.  Jeg har prøvd å bruke mousse og spray-selvbruninger i ansiktet også, det fungerer helt ok om man påfører et tynt lag, og vasker det bort etter noen timer. Men det blir fort flekkete hos meg fordi jeg har normal/tørr hud, og selvbruninga har en tendens til å feste seg ekstra til de tørre stedene, akkurat som på kroppen.

Kan du vise extension festene dine? de som sitter helt inne ved hodet.
Ja, det kan jeg gjerne gjøre! Regner med at dette kommer i neste hår-innlegg. Om jeg skal være helt ærlig så har jeg nesten ikke sett på de selv. De er liksom bare der, og forsvinner så godt inn i håret at jeg aldri tenker over de. 

Hva gir deg “mening”?
Wow. her skrev jeg så mye at det må komme som et eget innlegg

Instagram: Jealise

En av grunnene til at jeg blogger

Hei!
Et av spørsmålene som dukket opp under spørsmålsrunden var “hva er grunnen til at du blogger?” denne traff meg, og satt i gang en helt egen tankeprosess. Det er selvsagt en kombinasjon av grunner, men en av de sterkeste grunnene er det kreative aspektet som følger med bilder og redigering. Jeg har alltid vært avhengig av ha noe kreativt å sysle med, og nå har kamera har blitt de nye malepenslene, og dataskjermen det nye staffeliet. Den eneste forskjellen er at jeg kan dele materiale med dere der ute (selvom jeg stadig får forespørsler av de få av mine nærmeste om å dele tegninger og malerier her også, men det blir plutselig litt for privat, rart?)

Jeg vet at jeg har skrevet om dette før i et innlegg med bilder som ligner på disse, men jeg synes at det en god demonstrasjon på hvor lite som trengs for å gjøre helt “vanlige” bilder om til noe helt annet- kun ved hjelp av litt lys og bevegelse! Kanskje jeg burde starte med en fast dag hvor jeg legger ut slike ting? typ “kreativ onsdag” eller lignende? Hva tenker dere her?

Det må nevnes at jeg ikke anser meg selv som noe annet en en amatør når det kommer til foto, men jeg synes det er interessant å se hvordan ting utvikler seg ved å sammenligne nyere materiale med det jeg produserte da jeg først starta. Jeg tenker at om jeg bare fortsetter med den samme interessen, så vil ting gradvis utvikle seg videre, ikke sant?

Instagram: Jealise

Simple updo for bad hairdays

God dag!
I dag merker jeg at energien endelig er tilbake etter en uke med sykdom, slapphet og egentlig ganske dårlig kosthold. Jeg merker så fort på kroppen min at den har det bedre innvendig så snart jeg får orden på søvn og får i meg nok mat. Selvom mat er det siste som frister når man er syk, siden alt smaker papp? Uansett, så snart jeg følte meg bedre tok jeg på et ferskt lag med selvbruning, fiksa meg, og tok noen nye bilder. Uansett hvor mye jeg liker hvordan håret ser ut  når jeg lar det henge ned, så trives jeg best med håret bort fra ansiktet, så jeg setter det som regel alltid opp i strikk. Jeg gjør egentlig bare noen enkle steg for å få det til å slikt ut, og har prøvd å demonstrere med litt bilder.
Det første jeg starter med er å sette håret opp i en hestehale (jeg liker den litt høyt opp), og løsner litt på håret foran for å skape litt (eller mye) volum. Så tar jeg tak i enden av hestehalen, snurrer den rundt strikken og fester den igjennom strikken igjen. Voilà!

Jeg avslutter med hårspray for å få babyhåra (kalles det egentlig det?) på plass. Og som dere sikkert husker fra ungdomsskolen så blir denne Proffs hårsprayen ganske stiv, så LITT holder lenge, hehe.

Jeg har latt håret hvile fra all slags sølvsjampo siden sist jeg var hos frisøren, så det har fått en litt varmere tone igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det, men jeg skal hvertfall tilbake i morgen for en liten oppfriskning. Jeg kommer til å oppdatere med bilder her, for vi går for litt mer “hverdagslige” innlegg nå, ikkesant? 😉 

 

Instagram: Jealise
Bloglovin: Jealise

HVA INSPIRERER DEG KREATIVT?

God solfylt tirsdag!

I dag tenkte jeg å prate litt rundt et tema som stadig dukker opp angående innholdet og bildene på kanalene mine. Nemlig, hva som inspirerer meg, og hvor jeg finner inspirasjon?

Jeg er avhengig av å kontinuerlig mate den kreative siden av hjernen med nye impulser for å holde meg inspirert. Jeg er skapt med et innebygd behov om å få utløp på kreativ energi, og om det går lenger tid uten at jeg får brukt kreativiteten og de artistiske ferdighetene mine blir jeg fort rastløs, og kan føle på en tomhet som kan resultere i at jeg rett og slett blir litt deppa. Noen som kjenner seg igjen?

Jeg har alltid hatt et godt øye for det kunstneriske aspektet siden av ting, og finner mesteparten av inspirasjonen min derfra. Jeg anser egentlig alt som er kreativt utviklet som kunst. Å skape musikk er en kunstform i like stor grad som å male et maleri, å male på seg et fjes med sminke, å anrette forskjellige matretter, samt å skape forskjellige utrykk og følelser igjennom foto. Og det er nettopp denne foto-basillen jeg virkelig har blitt bitt av nå i senere tid. Jeg er fascinert av den visuelle funksjonen fotografier har til å kunne formidle budskap uten å bruke ord, og å kunne vekke ulike type følelser basert på hvem som ser på bilde.

Jeg er klar over at jeg er ganske eksentrisk av meg, og fanger inspirasjon fra de merkeligste ting. Alt jeg ser, lukter, hører, og ikke minst føler åpner for nye idèer. Det er nok sistnevnte som har mest makt over inspirasjons-mottakeren min, hah.. Hvordan jeg føler meg er ofte gjenspeilet i det jeg gjør, og om jeg skal være helt ærlig, så er det gjerne derfor jeg plutselig har store gap uten innlegg på bloggen. Det er utfordrende å lage lærerike og inspirerende innlegg for andre om jeg selv føler meg nede. Men, som et positivt utfall så åpner det for at jeg drar meg selv ut og henter ny inspirasjon fra det jeg opplever rundt meg. Jeg føler meg alltid mer motivert til å fortsette med det jeg gjør etter at jeg bevisst oppsøker inspirasjonskilder og tar til meg ny informasjon. Når det kommer til blogg, så blir jeg inspirert av hvordan ferdigheter og kunnskaper utvikler seg etter hver gang jeg/vi tar bilder som jeg blir fornøyd med, og alt etterarbeidet som følger med. Resultatet er ofte langt i fra hva jeg så for meg i første omgang, men det er akkurat det som gjør det så inspirerende! 

Naturlig nok startet interessen for foto etter at jeg startet å jobbe foran kamera. Som regel holder man seg til sin side av kamera, men jeg er like interessert i prosessen under og etter fotografering. Jeg liker å se ting gå fra start til slutt, og å ta lærdom om hvilke områder man kan forbedre til neste gang. Så det er vel en mestringsfølelse inne i blide her også? no pun intended, lol.


Tanker?

Follow me on Instagram here
Follow me on Bloglovin here

 

Baserer vi vår sosiale verdi på Følgere og Likes?

Etter å selv ha tatt i bruk enda flere sosiale medie kanaler den siste tiden (inkludert denne bloggen), har jeg gjort meg opp en del tanker rundt nettopp dette sosiale media fenomenet. Og da mener jeg hvordan samfunnets oppfatning av vår egen fremstilling på sosiale media påvirker eller definerer vår sosiale rang og status i livet utenfor internett.

Er det ikke egentlig absurd hvordan sosiale media fungerer? Man velger selv hva man deler basert på hva slags inntrykk man vil at andre skal få av en selv. På en måte er dette bra, fordi man får sjansen til å vise seg fra sin beste side, og kun formidle de sidene man vil at folk skal se. Men hvorfor opplever man likevel følelser av misunnelse og sjalusi ovenfor andres “perfekte” internettliv, når vi selv VET at man bare publiserer det som framstiller oss som mest lykkelig?

Jeg synes det er katastrofalt hvordan våre sosiale media profiler, følgertall og likes i det hele tatt kan bidra til å påvirke hvor attraktiv man er å bli kjent med eller omgås med i vårt ekte sosiale liv utenfor internett (ja, det finnes et liv utenfor internett). Det som er forbløffende skremmende å se, er hvor hardt mange streber etter sosial aksept igjennom sosiale media, og hvor langt noen er villig til å gå for å oppnå nettopp denne oppmerksomheten gjennom de “riktige” profilene. Det er ganske fascinerende å observere sosiale situasjoner, hvor de med høyere følgertall på internett automatisk får en tilhengergruppe tilnærmet lik en flokk med sauer hengende etter seg, som alle streber like mye etter å få en eller annen eksponering igjennom deres kanal. Hvor kommer denne desperasjonen fra? Er man ikke bra nok i virkeligheten om den sosiale plattformen ikke er populær nok? Hva gjør at folk blir så besatt?

Ja, jeg var klar over at vår sosiale verden har forverret seg noe etter at sosiale medier oppstod, men jeg var virkelig ikke klar til hvilken grad det har forverret seg. Ikke før jeg flytta tilbake til Norge. Nærmere bestemt Oslo. Kanskje det er hakket verre her, sammenlignet med andre steder i verden? For meg var dette helt fjernt, og jeg fikk rett og slett bakoversveis da en venninne fortalte om hvordan venninna hennes mente at hun ikke kunne delta på en spesifikk fest fordi hun ikke hadde nok følgere på Instagram til å omgås med den gruppen mennesker(!). Hvorfor i alle dager definerer folk sin egen verdi basert på følgere og likes?!

For meg personlig, er det veldig givende at andre kan finne inspirasjon i det jeg gjør, og at jeg kan bidra til en positiv påvirkning i andres hverdag. Jeg vet også mange kan kjenne seg igjen i mye av det jeg skriver, fordi det er menneskelig å finne trøst i at andre opplever de samme utfordringene, går igjennom- eller føler det samme. Derfor synes jeg det er feil å skape innhold og tiltrekke seg oppmerksomhet på internett kun for “famen” sin del. Det synes jeg blir både uekte, og uærlig. Men, jeg tror at de som er middels oppegående klarer å se  igjennom dette.

 

Tanker?

 

Instagram:JEALISE

 

 

 

9 Ting som Irriterer meg

God torsdag! 

Jeg prøver å holde meg så positiv som mulig, og gjør det jeg kan for å unngå å fokusere på det negative. Men noen småting kommer man seg bare ikke utenom å irritere seg over. Og hvilken bedre plattform å få utløpe på enn akkurat denne? 😉

 1. Uforskamma bloggere
Altså de som oppfører seg som at de er en gave til samfunnet og mener at de er mer verdt enn andre. Nei, du fortjener ikke noe mer spesiell behandling i alle aspekt av livet  bare fordi du er populær på internett. 

2. Gjerrighet
De som på liv og død MÅ splitte alt av betalinger og regninger 100% likt. Jada, jeg vippser deg gjerne 9kr for den tacosausen, men tror du ikke sånt jevner seg ut etterhvert?.. Det som er interessant er at dette ofte er de samme menneskene som  
ALLTID skal snike seg unna regninga, Eller ALLTID “glemmer” bankkortet hjemmet.

3. Folk på flyplasser.
Da mener jeg de som fraskriver seg alt ansvar for manerer og normal folkeskikk så snart de entrer en flyplass. Åja, så du har dårlig tid fordi du skal ut å fly? Riktig. Du er nok den eneste. Også er det de som pakker 15kg overvekt og syns det er passende å åpne kofferten og pakke om hele greia akkurat der og da, ved skranken. Hallo? hele denne køen kom forberedt for å ikke måtte bli forsinket for feilen du nettopp gjorde. Og det blir verre når man entrer selve flyet. Der har man de som med all sin makt skal dytte den baggen så hardt de klarer inn i en bagasjehylle hvor den veldig tydelig ikke passer. Get a grip.

4. Folk i kollektivtrafikken
(Selvfølgelig). Jeg klarer ikke å velge hvilken type som er verst. De som ikke forstår AV FØR PÅ- prinsippet, 
eller de som ikke gir sitteplass til de som åpenbart trenger det mer. (Ok, det blir sistnevnte).

5. Unødvendig høy stemmebruk.
Her er det to forskjellige typer. Først har vi d
e som bruker høy stemmebruk for å overkjøre andre i samtaler. Nei, poenget ditt kommer ikke tydeligere frem av å skrike, det gjør faktisk at man heller lukker øra fordi støynivået ditt er ubehagelig høyt.
Den andre typen er jenter som hyler og skriker til hver anledning de får. OKEI, dere er glad for å se hverandre, men er det nødvendig med alt rabalderet?! Denne skrike-effekten ser ut til å flerdoble seg ved inntak av alkohol.

6. De uten forståelse for personal space 
De som kjenner meg vet at jeg ikke er noe fan av nærkontakt, og er det noen som irriterer meg grenseløst så er det de som ikke forstår konseptet med personal space, og må HELT OPP I ANSIKTET mitt når de prater med meg. Gjerne også gang på gang under samme samtale, selvom jeg viser veldig tydelig at jeg trekker meg unna.

7. Unødvendig triggelse av irritasjon. 
Folk som prøver å irritere andre fordi de syns det er gøy?? Aldri skjønt meg på denne. Bare fordi man kan fyre fort gir det ikke et automatisk free pass til å trigge en reaksjon med vilje. Jeg forstår absolutt ikke humoren i dette?

8.
Upunktlighet.
De som ikke respekterer avtalte tidspunkt og ikke eier sans for punktlighet. Greit at DU har mye tid å sløse bort men ikke kast bort andres tid. Dette er ofte de samme menneskene som valser inn i møtet med take-away kaffen som gjorde at de kom for sent.

9. Rap “musikk”
Say no more.

Kjenner du deg igjen?
Instagram: JEALISE

 

Uka som var

God Søndag!

Søndager er for meg den roligste dagen i uka. Da bruker jeg tiden til å  forberede meg på uka som kommer, så da er det viktig for meg å kunne ta det helt med ro og samle krefter. Denne tiden gir rom for refleksjon, og i den anledning har jeg skrevet litt om uka som har vært. Jeg tenker at dette er en fin søndagsspalte, eller? 

Ukens Opptur

Denne uka passet vi Prince! Vår familiehund som bor hos mine foreldre. Jeg elsker den hunden, så det er alltid en opptur å ha han på besøk. Han fylte faktisk 10 år i går, så han har vært med meg gjennom en stor del av livet mitt. Vi prøver å ta bilder av begge hundene hver gang han er på besøk for å se hvordan størrelseforskjellen utvikler seg, men det er ikke alltid like lett, haha.

Ukens Nedtur

Jeg tenkte at dette var en naturlig etterfølger av “opptur”, men siden jeg ikke kommer på noe med èn gang, ser jeg heller på det som et godt tegn, og istedenfor å analysere og PRØVE å finne noe negativt, så setter jeg heller pris på at jeg har hatt en positivt ladet uke. Yay!

Ukens Tanke

Jeg har tenkt over at det er interessant hvordan man kan kjenne en person, men at man ikke forstår seg 100% på personen før man han møtt ens foreldre? Da gir ting plutselig så mye mer mening, og man får en skikkelig forståelse av hvorfor personen er som en er? Det fikk meg også til å gruble over hvor lik man egentlig er sine egne foreldre, og at man bare blir mer og mer oppmerksom på dette jo eldre man blir. Eller er det bare meg? 

Ukens Obsession

Å lage beauty relaterte innlegg! Jeg har laget en del slike denne uka, og jeg liker det kjempe godt, og kommer til å fortsette å gjøre dette ofte fremover, og har allerede lagt meg noen planer om innhold! 🙂

Ukens Antrekk

På fredag fant jeg frem en gammel favoritt! Nemlig denne gule playsuiten som jeg fikk av Vanessa i fjor. Jeg rakk bare å bruke den et par ganger før det ble for kaldt, men jeg rakk å knipse noen bilder. Det er fortsatt litt for kaldt enda, men det var forfriskende å finne frem litt mer vår og sommer- passende tøy. 

Ukens Throwback 

Ah! Jeg satt å bladde igjennom bildene mine og klarte ikke la vær å stoppe på bildene fra Asia-turen for halvannet år siden. Dette var en veldig spesiell periode i livet mitt. Jeg var nylig uteksaminert fra Universitet i Oxford og hadde null peiling på hvor livet kom til å ta meg derfra. Men jeg visste at jeg ville reise. Det var det eneste jeg ville. Planen var originalt å dra alene, helt til min nåværende samboer (som jeg ikke var sammen med enda på den tiden) slang seg på i siste liten. Lite visste jeg at dette var personen jeg kom til å dele hele livet og hverdagen min med fra og med da. (ew, kliss)

Så vi dro til Asia, med null planer, null forventninger, og egentlig null kunnskap om stedene vi dro til. Og det var akkurat sånn jeg ville gjøre det. Bare se hvor vinden tok oss. Vi startet med å fly inn til Ho Chi Minh i Vietnam, deretter tok vi veien sakte men sikkert nordover til vi endte i Hanoi, for så å ta flyet videre til Thailand.

Vi stoppet i blant annet i Cat Ba Island, Nha Trang, Hoi An og Ha Long Bay. Bildet under er fra Ha Long Bay, her satt vi i en stor gondol med utsikt over hele bayen. Dette var definitivt et av favorittstedene våre i Vietnam. Vi så så mye fin natur, og vi opplevde en så overveldende hyggelig kultur. Måten vi ble behandlet på av hotellansatte, restaurant- og butikkmedarbeidere, taxisjåfører og tilfeldige folk på gata var ekstraordinær. Jeg har aldri opplevd et mer høflig og behagelig folkeslag. Dette satt jeg utrolig stor pris på, og det ga meg en type ro i sjela. Det er nettopp disse prinsippene som omhandler høflighet og respekt jeg synes vi i vesten har mye å lære av fra flere av de asiatiske landa.  

Da vi kom til Hanoi, bestemte vi oss for å dra til Thailand. Vi hoppet på første fly til Bangkok, og fant et hotell nærme flyplassen. Vi var ikke i Bangkok lenger enn èn dag, før vi bestemte oss for å dra til Phuket. Da vi kom til Phuket fant vi ut av vi hadde en kompis beonde der nede, som hadde en plass vi kunne bo på mens vi var der. Planen var å dra videre til Laos og Cambodia, men vi trivdes rett og slett så godt i Phuket at vi ble der resten av oppholdet. 

Thailand var virkelig vakkert. Det var så deilig og bekymringsfritt der. Jeg merket at Thailand (spesielt Phuket) var preget av mye mer turisme enn Vietnam. Jeg opplevde ikke menneskene som like hyggelige og imøtekommende som i Vietnam, men det gir jo også mening om en plass er bygd opp av turisme. Jeg ville uansett tenke meg å dra tilbake til Thailand. Kanskje ikke til Phuket, siden byen er i store deler fokusert rundt fest- og natteliv, noe jeg ikke er noe særlig begeistra for uansett. Neste gang har jeg veldig lyst til å besøke blant annet Phi Phi Island!

 

Ukens Irritasjonsmoment

At folk forsøpler bakken med glass og andre ting som er farlige for de firbeinte. Jeg opplever alt for ofte at det ligger glasskår, rester av sprøyter og andre substitutter på bakken, og jeg fikk nesten hjerteinfarkt da Balto kom gående med en liten firkanta plastpose med rester av hvitt pulver i. Dette er livsfarlig og kan ta livet av hunder, katter, fugler og annet dyreliv. Så vær så snill og vær oppmerksom på hvor dyret ditt går og hva som ligger på bakken. 

Ukens Bilde

Jeg hadde en litt morsom shoot for en kort tid tilbake, og mottok bland annet dette bilde denne uka. Regner med at dere få se mer fra dette snart! 

Ukens tips

Skriv ALLTID ned ting på notater med ÈN GANG du kommer på noe. Uansett om det er å huske å kjøpe en spesifik enhet i matbutikken neste gang, å gi en beskjed, eller at du må huske å betale en regning. Dette har jeg altlid gjort og det reduserer en del stress fordi jeg slipper å glemme ting, eller bekymre meg for at det er noe jeg har glemt.

 

Instagram: JEALISE

Friday Thoughts

 

Hei, og riktig god Fredag!

Jeg har virkelig trengt en såpass positivt ladet uke som dette, og føler at jeg kan ta helg med god samvittighet. 

Ettersom denne bloggen har hatt sin mest aktive periode hittill, har jeg gjort meg opp noen tanker rundt nettopp dette. Jeg husker så godt at jeg tenkte at “jeg kunne aldri blogget, jeg har intet behov for å dele interesser og meninger med andre på nettet.”  Det var helt til jeg oppdaget hva slags positive bivirkninger denne delingen har hatt i min hverdag. Siden jeg anser meg selv som et svært reflektert individ, så har det hatt en meget positiv innvirkning på psyken, i den forstand at jeg har vært nødt til å sette ord på følelser, tanker og meninger. Det å måtte formulere meg med ord, gjør meg mer bevisst på mine egne tanker, og som et resultat føler jeg at jeg har får mer orden i hodet. I tillegg merker jeg at hjernen er i en konstant flow av idèmyldring, og jeg finner inspirasjon fra svært flere kilder enn hva jeg vanligvis har pleid å gjøre. Er det flere som kjenner seg igjen? 

 

Her er noen bilder fra min siste shoot! (fotograf er Tarald Aaby):

Slik kan du positivt påvirke egen Motivasjon

 

Hei!

I dag har vært en strålende dag. Jeg startet dagen med å ta med Balto til veterinæren før jobb, og jeg ble virkelig bevvist på hva slags positiv effekt sola har på både kropp og sinn. I den anledning ble jeg minnet på de virkelig tunge dagene. De dagene man sliter med å finne motivasjonen til hva enn man har å gjøre. Som et resultat satt jeg meg foran skjermen og listet opp noen tips og teknikker som jeg selv aktivt har tatt i bruk for å øke min egen motivasjon, og som jeg skulle ønske jeg visste om tidligere. 

De fleste av oss prokrastinerer fordi man velger å kun jobbe når man er motivert, og lar alt ligge når man ikke er motivert. Du kjenner deg igjen? Du er ikke motivert til å gjøre oppgaven din akkurat nå, så du venter heller på at motivasjonen på magisk vis skal dukke opp. Her er det snakk om å heller påvirke din egen motivasjon. 


Begrunnelse 
Fortell deg selv hvorfor oppgaven er viktig. Hvordan bidrar oppgaven til det helhetlige bilde? En god begrunnelse vil gi deg følelsen av at du jobber mot noe mye større enn bare den kjedelige oppgaven, som i hovedsak bare er èn del av helheten. Ja, den skoleoppgaven er hinsides kjedelig og rett og slett uinteressant å skrive, men den er essensiell for å oppnå Bachelorgraden.

Revurderingsteknikker
Dette gjelder særlig om man prokrastinerer som en følge av nervøsitet. Men er man mindre nervøs når deadlinen er nærmere? Tvert om. Men det å roe seg ned er nødvendigvis ikke løsningen. Her gjelder det å ta i bruk såkalte revurderingsteknikker. Har du noen gang tenkt over at følelsen av nervøsitet er veldig lik følelsen av å glede seg til noe? Så hva med å heller velge å ta utnytte av den nervøse energien til din egen fordel. Anse denne energien som nyttig, for om den kanaliseres riktig kan den faktisk brukes til å øke ytelsen. Neste gang du ikke får deg selv til å gjøre noe pga. nervøsitet, fortell deg selv at denne følelsen faktisk er spenning eller begeistring. Dette er en teknikk som som hjalp meg igjennom utallige tøffe tider på universitetet, spesielt før viktige innleveringer, eksamener og ikke minst fremføringer foran hundrevis av mennesker. (Om du ønsker å lese mer om denne teorien så anbefaler jeg boken Psyched Up: How the Science of Mental Preparation Can Help You Succeed, av Daniel McGinn, 2017.  Her blir det diskutert forskning som tyder på at man kan lære seg å revurdere situasjoner som gir sterke følelser på en måte som forandrer følelsesmessig innflytelse til det bedre)

Sett definitive mål og delmål. 
“Ah typisk..” Jeg vet. Men jeg får ikke understrekt viktigheten av dette nok. Det å virkelig se for seg å nå målet, og det å klare å sette seg selv i posisjonen hvor målet er nådd. Samme hva målet er, forestill deg det, og det vil mest sannsynlig øke motivasjonen din fordi målet blir mer realistisk. Delmål er ikke minst like viktig her. Delmålene er til for å kunne trigge motivasjonen til å nå det endelige målet, og å fylle deg med energi for hvert steg du tar. Jeg personlig finner mye motivasjon i å oppnå mål på veien mot hovedmålet. Husk å skrive ned disse målene, slik at du har en visuell representasjon av hvor langt på vei du har kommet.

Gi deg selv en ny start
Det å slippe alt for å så gi seg selv et nytt tidspunkt å gjøre ting på åpner for pusterom, og avkobling fra stresset og de negative holdningene du sitter med ovenfor oppgaven som skal gjøres. Dette trenger altså ikke å være i langt tidsperspektiv. Det kan være alt fra  5minutter, 3 timer, 2 dager. Alt avhengig av hvor lang tid du har. Vær realistisk her. For det viktigste er å ikke brenne seg på denne, og hoppe på den onde prokrastinasjons-sirkelen igjen.

Rutiner før start
Det å ha en konsistent rutine som man alltid følger før man starter å jobbe. Om det så er noe så enkelt som å drikke en kopp kaffe, gå en tur, eller lese avisa. Det viktigste er at du finner det som passer deg. Resultatet av dette blir at sinnet kobler en automatisk innstilling til å jobbe etter rutinen er gjort. Se på dette som det samme som at idrettsutøvere varmer opp før trening eller kamp. (En studie utført av Duhigg (2012) viser at de av idrettsutøvere som gjennomfører en god og konsistent rutine før kamp, pleier å prestere bedre enn de som ikke har en slik rutine)

 

Jeg håper at dette innlegget ikke ble altfor tørt og teoretisk å lese, men at du fant noe å ta lærdom av, samt eventuelt tar i bruk noen av teknikkene selv. Legg gjerne igjen en kommentar om du har flere ting å tilføye, og om du ønsker flere slike innlegg i fremtiden.

Fred ut.

Svar på spørsmål, del 2

Hei! 
Jeg har samlet opp litt diverse spørsmål som har blitt stilt nylig og skrevet et svar-innlegg. Om dere har fler spørsmål eller vil følge meg på andre platformer så finnes jeg på Instagram som JEALISE

Foretrekker du å være alene eller med folk? 

Her er jeg en litt hard nøtt knekke (bombe). Det er både og.  Jeg er ekstremt ekstrovert på den måten at jeg finner mye energi utenfra, og trives med å være omringet av masse liv. Men jeg trenger også tid til å være alene. Jeg trives veldig godt i eget selskap (ingen kan underholde meg som jeg selv kan, hehe) og jeg er derfor nødt til å ha denne tiden til å lade batteriene igjen. Om jeg befinner meg i en sosial sammenheng som jeg ikke vil være i kan jeg fort føle meg fanget, dermed er jeg avhengig av å alltid ha valget om å være alene om jeg vil det. For å konkludere;  Jeg elsker å være sosial, men det må være på mine egne premisser. Jeg er veldig selektiv med hvem og hva jeg bruker energien min på. Jeg ser heller ikke noe galt i å innrømme det, og jeg tror veldig mange der ute deltar på ting de egentlig ikke har energi til, som bare resulterer i unødvendig  utbrenthet i andre aspekt av hverdagen.
Kjenner du deg igjen? 

Hvor høy er du? 
160 cm 

Spiser du kjøtt, eller er du vegeterianer/veganer?

Pussig at dette spørsmålet dukket opp akkurat nå. Jeg diskuterte nettopp med en venninne at jeg nesten ikke spiser kjøtt lenger, men heller fisk og skalldyr. Så jeg kan vel kanskje kalle meg for pescetarianer? Det kommer nok av at jeg er oppvokst med å spise alle typer mat, og som barn var jeg alltid overdrevent glad i fisk, skjell, reker, scampi og, ja.. typ alt de fleste barn misliker å spise, haha. Da jeg var liten tilbragte vi mange sommere hos farfar i  Italia, og jeg husker så godt at han lærte meg å sløye fisk allerede som 5 åring, og at vi dro grytidlig til stranda for å finne blåskjell.


Bruker du selvbruning?
Ja. Selvbruning er min beste venn når jeg vil føle meg fresh. Jeg er nok ikke alene om å føle meg finere med litt brunfarge, og jeg velger selvbruning framfor stråler fra solarium any day. Jeg har prøvd meg igjennom en del typer og merker opp igjennom åra før jeg fant hva som fungerer best.
Jeg kan jo gjøre en review på litt forskjellige typer som jeg bytter på å bruke? 

Kommer du til å lage mer hverdagslige innlegg i tillegg (som for eksempel vlogs, trening osv) eller holder du deg til mote og sminke?
Jeg føler at denne hjemmesiden fortsatt er under utvikling i forhold til hvilken retning jeg holder meg til.  Det startet med kun mote og skjønnhet, men har senere utviklet seg til å bli mer personlig. Jeg regner med at jeg holder meg til en god blanding frem til jeg på naturlig vis finner min greie.
Hva foretrekker dere at jeg gjør?

Har du noen fobier?
Å fy søren. Denne er litt bisarr, men jeg har alltid hatt en fobi for små hull eller runde former som er tett i tett inntil hverandre. Det var ikke før i fjor at jeg fant ut at det er en reell fobi som heter Trypophobia. Jeg klarer ikke beskrive hvilket ubehag jeg føler igjennom hele kroppen av å se slike mønstre. Merkelig, hva?

Hører du på noe podcast? I så fall hvilke?
Jeg har aldri hørt ordet podcast mer enn jeg har gjort dette året. De fleste av mine nærmeste venner og familie prater støtt om forskjellige podcast, og at jeg burde høre på både det ene og det andre. Jeg derimot, lytter nesten alltid til musikk, og jeg syns generelt å høre på mennesker prate er irriterende, så jeg har ikke helt forstått greia med podcast.
Jeg kan heller vinkle spørsmålet tilbake til dere: Er det noe jeg burde få med meg, og i så fall hvilke? Humor? Kultur? Debatt?